Fra Utah til Grand Canyon, Arizona

Dette er fra Bryce Canyon

Ikke forstår jeg hvordan Gud får til dette...

I Bryce møtte vi fire trivelige damer fra England. Josh sin store drøm denne turen har vert å få haik med en bobil. Vi vil jo ikke jukse med å heike, så det var bare ut av parken.... Neste morgen inviterte de oss på frokost, og foreslo at vi kunne sitte på med dem til neste nasjonal park. Fristelsen ble for stor, når de gav oss godt stell med te i ny og ne:-) Vi tok også følge med dem på en tur til fots. Vi hadde det veldig morsomt sammen!

Thank you guys for being moms for me and Josh for a little bit!!!

Dette er fra Zion Nasjonal park. Utrolig mektig!!!!!

Josh viser sin styrke... (jeg måtte klø meg litt i hode når jeg så dette... hvordan i all verden???)

Så endelig er vi ut av Utah. Det har vert den mest fantastiske staten til nå. Så i dette øyeblikk er vi i O-store Grand Canyon. Det ser ikke ekte ut på bildet... det ser ikke ekte ut i virkeligheten heller. Nå skal jeg ut å ta flotte bilder i solnedgangen.

Amazing

 Her i "ørkenen" kom det en voldsom storm over oss. Fra strålende sol og god varme, kom det plutselig mørke skyer, et voldsomt tordnevær. Det lynte rundt oss over alt, og jeg var seriøst redd for å bli truffet fordi det var så nære. Etter mye lyn begynte det å hagle så hardt at det gjorde vondt. 

Men alt dette var ingenting i forhold til hva som kom... Når vi kom ned fra fjellet med tordneværet så vi en veldig mørk, nesten svart vegg av skyer forran oss. Plutselig var vi midt inni det... Jeg så at de mørke skyene bare noen meter over oss begynte å blåse i en sirkel, og det blåste så hardt at vi hadde problemer med å holde oss på syklene. Jeg skrek til Josh; "Tornado!!!", så svingte jeg rundt og syklet for livet tilbake, og Josh kom med, men skyene kom etter oss. Etter noen dramatiske sekunder ser vi virvelvinden forsvinne opp langs fjellet.

Vi har sett ødeleggelsene etter en tornado i Kansas (i 2007), og med det i minne var jeg redd for å bli sugd opp og kastet i døden. Vi trodde nesten ikke at det kunne ha vert en tornado, men når vi kom til et turist-senter så vi plakater hvor det stod "Tornado varesel!". Sykt å ha opplevd!! Det va jo ikke en full tornado, men det så definitivt ut som begynnelsen på en voldsom en.

 Utrolig fasinerende med de mange forskjellige farge lagene!

 Tror ikke dere kan se meg, men jeg er på toppen av dette fjellet.

 I dag traff vi på Steve som også reiser (med bil). Han spanderte middag på oss (beef!!!), og lot oss komme inn på hotellrommet hans. Han skal ta samme ruten som oss, så vi kommer nok til å treffe på han seinere...

Canyon land

Nå har vi vert i mange stater og sett mye flott, men til nå er det ingenting som slår Moab i Utha. Når jeg stod å så utover dette fantastiske landskapet måtte jeg gni meg i øynene for å være sikker på at det ikke var en drøm. Gud er en fantastisk skaper!!!

 Vi raftet i Colorado elven. Det har vert tørketid her, så elven var ganske tam, men det var gøy likevel og en utrolig fin natur opplevelse!!

 Moab var full av "Arches" (som de kalles på engelsk). Her på denne flotte Archen hadde vi luch i dag.

 Vi har begynt å samle på bilskilt vi finner langs veien (vi har 3 til nå...). Målet er å få tak i et fra New Jersey og et fra California.

 I dag traff jeg på en heil gjeng norske skole elever som var på skoletur. De ble ganske overrasket når jeg ropte "Heia Norge" til dem. Konge å prate med nordmenn!

 Mens Josh enda lå å sov, stod jeg opp for å få med meg soloppgangen. Moab skal vist være sykkelparadiset, og det har jeg ikke vanskelig for å tro.

Vi har sovet de siste nettene i kirker, men en natt betalte faktisk en kirke hotellregningen for oss. Det var fantastisk å få nyte litt luksuss på hotell!

COLORADO

 Etter mye Kansas (les flat-land) ble vi veldig begeistret når vi så

The Rocky Mountains i horisonten.

Det har vert mellom 25-35 grader celcius stort sett hver dag si vi begynte denne turen, men på det høyeste punktet av ruten vår (3450 meter) var det tunn luft og iskaldt!

Etter en hard dag i går tok vi sabath i dag, og har leid en lavo for to netter. Det har vert en fantastisk dag med sol og stillhet.

Gang Jæren med 10 så har du Kansas

Viss du synest jordene på Jæren er store, så har du ikke vore i Kansas... Det er som å se ut over havet, du ser ikke andre enden. Og det følest som om veien adrig svinger eller tar slutt.

Vinden har vert ganske sterk i det siste, og uheldigvis så har den ikke vert på vår side... Men selv om beina er trøtte nå, så har vi hatt godt humør gjennom mange mil i motvind. Det har hjulpet på med vakkre solnedganger og noen å komme hjem til hver kveld...

Etter vi traff på Rob og sov i garasjen hans ringte han rundt til sine venner langs ruten vår... først kom vi til hans venn Don. Han drev en camping plass, og lot oss sove i campingvognen hans. Vi fikk både middag når vi kom og frokost før vi drog. Han var 73 år, stelte sin kone på sykehuset hver dag og innviterte alle camping-gjester inn på middag og frokost. Han elsket Jesus og ønsket å tjene Ham med sin gjenstfrihet.

Jeg ble super inspirert av Don!!!

Neste kveld hadde Rob koblet oss sammen med Jim, en ungdomspastor. Han var gift med Juli, som var masør, og Jims søster Mari var også masør, så jeg og Josh fikk god behandling den kvelden...:-)

Kvelden etter det endte vi opp hos Juli's besteforeldre. Der fikk vi mye god mat og nøt roen i hver vår gyngestol.

Nå har vi faktisk stoppet opp på Barclay College for en dag, for å samle krefter og for at Josh kan finne ut om dette kanskje er noe for han. Så dette er første gang jeg får en smaksprøve av å bo på et "college-dorm".

Sykler inn i Kansas

Alt er større i USA, til og med solen.

I dag møtte vi Sheriffen i en liten by. Han gav oss en omvisning i et nytt fengsel, hvor vi også fikk være de første til å prøve ut de nye dusjene. Så vi kan slå fast at de kommende fangene vil få seg en god dusj!

Når vi skulle campe i kveld banket vi på en dør og spurte om å få slå opp telt i hagen. Vi ble ønsket velkomne av god kar, og sover nå i garasjen hvor han driver sitt design og bildekor firma. Legg merke til hvor vi har hengt opp hengekøyene (i ly fra tordenværet som det er meldt om natt:-)
I morgen skal vi bli med dem til kirken deres.

Vi har nå syklet 3300 kilometer og trødd 180 timer på pedalene.

Saint Louis

Vi syklet av vår planlagte rute, lengre nord i Illinois/Missouri for å se St. Louis og the Arch. Der møtte jeg Josh etter å ha syklet 9 dager hver for oss. Det har ver en kjempe opplevelse å sykle/campe alene, men det var også kjekt å treffe Josh igjen! 

Vi overnattet på et hostell i St. Louis og brukte neste dag til å se byen.

The Arch er det høyeste monumentet i USA. Det var utrolig fassinerende å se på. Det gikk heiser til topps og der kunne vi kjenne at det svaiet litt i vinden.
Elven er Mississippi river som her er skille mellom Illinois og Missouri.

I St. Louis var vi også i en gigantisk lekepark for voksne. Jeg hadde store problemer med å finne veien ut igjen. Det var urolig festlig. Har desverre ingen bilder fra der.

I Missouri, den 7. staten vi sykler igjennnom, har vi kommet inn på America's lengste sykkel løype, som er 365 kilometer. Det er en gammel jernbane de har lagt grus på som går langs Missouri river.

I starten var det konge å slippe å sykle på trafikert vei, men etter en del mil på en strak, flat grus vei begynner vi nå å bli ganske leie.

I sandaler fra Kentucky til Illinois

Veien gjennom Kentucky har vert hard til tider med mye opp og ned, vonde føtter og to ødelagte hjul pga et idiotisk kumlokk (måtte ut med 250 dollar for to nye hjul, dekk og innerslange).

Men nå er føttene gode og jeg ser tilbake på mye flott gjennom Kentucky. På bildet nedenfor campet jeg på ei strand med rød sol og lyden av ender som fløt på vannet.

Sånn går det når du er sulten og ikke har boksåpner:

Vi har syklet forbi veldig mange kornåkrer.

I Sebree, Kentucky overnattet jeg i en Babtist Kirke som har gjort kjelleren om til et hostel for cross-country sykkelister. Vi sykler nå på den mest brukte sykkelruten gjennom landet, og deres kirke ligger langs den. Hver sommer har de over 200 sykkelister som kommer innom. Bedre gjestfrihet tror jeg ikke jeg har sett. Den var så god at de overtalte meg til å bli enda en natt. De inviterte meg hjem til seg på middag og lunch, og jeg kunne ikke følt meg mer hjemme og ønsket enn hva jeg følte hos dem!

Thank you Bob and Violet!!

På denne ferjen som tok oss over en elv fra Kentucky til Illinois kom en kar som heter Dan og pratet med meg. Han inviterte meg til å ha lunch med han og hans kone og et annet ektepar på den andre siden av elven. Så der fikk jeg både middag og dessert. Og som om det ikke var nok - 20 dollar i hånda.

Thank you Dan, Nicky, Steve and Daty!!

Så langt har det vert strake veier, vind i ryggen og fint vær i Illinois:-)

Sist men ikke minst må jeg fortelle om Jack som redda dagen min i dag. Jeg hadde syklet 26 kilometer i dagtidlig før jeg fant ut at jeg hadde glemt kameraet hvor jeg campet. Oppgitt tok jeg av sekkene på sykkelen for å sykle tilbake over 50 kilometer frem og tilbake. Men før jeg startet på den tunge veien tilbake svingte jeg innom et hus for å låne internett for å prøve å ringe opp noen i nærheten av hvor jeg håpet kameraet enda var. Jack hadde ikke internett, men tilbudte seg å kjøre meg hele den veien tilbake. Jeg fant kameraet og vi hadde en god samtale i nesten en times biltur. Å gi han noen penger for turen var det ikke snakk om.

Thank you Jack!!

Thank you Jesus for providing for me and for all the beautiful people you let me meet!!!

Alene i Kentucky

Jeg og Josh har nå splittet lag for 8 dager. Vi skal treffest igjen i St. Louis i Missouri. Det er ikke fordi vi er blitt uvenner, men for at vi ville ha litt mer tid for oss selv og mer stillhet med Gud. Dette er tredje dagen hvor vi sykler hver for oss, og sålangt har det vert en god opplevelse.

Jeg fikk en kraftig allargisk reaksjon på føttene av Poison Ivy giften, så jeg har nå syklet i fire dager med sandaler. Ikke veldig kult, men det er absolutt på bedringsvei!!

I går syklet jeg i en flott solnedgang, før jeg endte opp i hagen til noen.

I dag fikk jeg hjelp av noen Amish folk til å finne veien jeg lette etter. Jeg syklet etter hest og kjerre noen hundre meter (hadde ikke hatt tolmodighet til det for lenge...) som til slutt viste meg veien.

I dag tok jeg en lang loop for å se verdens største naturlige grotte. Den var gigantisk! Mammut Cave i Kentucky. Bildene fra innsiden ble jo ikke imponerende....

Etter en lang og glovarm dag ønsket jeg bare at noen kunne invitere meg inn. Jeg kan bli litt lei av å sove i telt hver natt. Så jeg spurte en kirke om å få sove i den. De gav meg mat og lot meg få sove i en garasje utenfor kirken. Heilt fantastisk med lys og en godstol!