tirsdag 31. august 2010

Ohio

Dette er hva som har skjedd si sist:
  • Jeg har fått poison ivy (en "giftig" slyngplante.... i USA og Canada....en lett berøring av hud mot denne planten kan gi alvorlige, brannsårliknende utslett)
  • Onsdagskveld campet vi utenfor en kirke som hadde ungdomstreff den kvelden. Vi var med på ungdomsmøte, fikk god mat og traff mange kjekke ungdommer.
  • På søndag var vi i en kirke som gav oss 77 dollar (460 kr) bare for de ville støtte oss på turen.
  •  En eldre dame gav oss 10 dollar for å vask klær på et vaskeri og ringte det lokale treningssenteret og ordnet gratis dusj for oss.
  • Vi stoppet opp ved et hus hvor noen yngre folk satt ute og grillet mens de spilte gitar og sang. Vi spurte om vi kunne campe i hagen deres, og endte opp synge og spille med dem med utrolig god grillmat:-)
  • I går var jeg desperat for en dusj på grunn av all poison ivy på kroppen, så jeg gikk fra dør til dør og spurte om jeg kunne få en dusj. Det var langt ut på landet hvor folk tydeligvis ikke likte fremmede. Etter å ha prøvd 10 hus endte jeg opp med en hageslange hos en bonde.
  • Det var en fabrikk langs veien med et norsk flagg utenfor, så vi svingte innom der og fikk vite at Norske Jarlsberg (TINE) sender ost til USA. Jeg spurte om å få teste ut om det var Norsk kvalitets ost, men han bare lo av det. Vi syklet videre, og etter en time kommer han kjørende etter oss for å gi oss osten jeg spurte om. 

  • Vi har vert i Amish land i Ohio, hvor over 80% av befolkningen er Amish. Det er verdens største Amish community.


  • Vi traff på en virkelig god kar som heter Paul. Han inviterte oss hjem til seg og sin familie. Vi trodde først at de var Amish, men det viste seg at de var tidligere Amish. Nå var de Mennonitter, noe som er ganske likt Amish bare med litt mindre restriksjoner for ny teknologi. De lot oss få spørre om alle spørsmål vi hadde. Jeg lærte mye om deres tro og praksis, og det gir veldig god mening.


Det jeg beundrer mest med livsstilen deres er at de lever enkelt og de lever "slow", de har tid for hverandre og alt handler om å gjøre ting sammen. Når vi spurte en Amish kar om hvorfor de ikke ville bruke ny teknologi sa han at viss han hadde TV i hus ville han nok ikke hatt så mye tid med Guds Ord.

Dersom jeg og Josh hadde kjørt gjennom Amerika ville vi ikke truffet på halvparten av alle de interessange menneskene vi har nå truffet på. Så jeg tror hest og kjerre og sykkel kan være sunt for fellesskapet.

  • Vi sov i en forlatt garasje med strøm hvor vi kunne lade opp diverse ting.


  • Vi traff på Kirk, som var på teamet mitt under Mission Year. Han og faren var på vei med bilen sin fra Minnesota til Wilmington hvor han har valgt å vende tilbake til for å jobbe med Urban Promise og bo i nabolaget vi bodde i. Vi hadde lunch sammen på bilpanseret. 



  • Nå har vi kommet frem til Cincinnati, hvor Anna bor, en venn fra Mission Year. Her skal vi bli noen dager og nyte komforten av ei seng, dusj, sofa og andre ting vi ikke har vert bortskjemte med.

mandag 23. august 2010

Mye gjestfrihet

Nå er vi en liten by som heter Erie. På vei hit fra Niagarafallene har det vært mye regn, men vi har til gjengjeld møtt mange gjestfrie mennesker som har tatt godt imot oss.

For to netter siden ble vi vekte sent på kvelden av en politimann som fortalte oss det vi allerede visste... vi hadde campet ulovlig. Så i nattens mørke og pøsregn måtte vi pakke sammen hengekøyene og finne oss en ny plass :-(

Etter vi hadde brukt 20 min. med å pakke ned, kom politimannen tilbake med dårlig samvittighet og sa at han hadde funnet en ny plass til oss. Så med politieskorte (med blålys) kom vi oss frem til vårt nye oppholdssted for natten.

På søndag var vi i en tilfeldig kirke, og folka der tok oss med ut på lunch etter møtet. Og i natt sov vi i hagen til en fremmede familie som inviterte oss inn til frokost i dag tidlig.

fredag 20. august 2010

Niagara Falls

Da vi endelig kom til Niagarafallene ble vi så begeistret at vi syklet rett over bruen som tok oss over til Canada. Vi hadde blitt advart om at det kunne være vanskelig med mitt pass/visum, men det gikk jo som smurt å komme seg ut av USA...

Svenni har etterlyst gode Kjartan historier... her har du en: Da vi kom inn til grense kontrollen i Canada måtte vi gå igjennom en mengde med spørsmål, og etter mye venting sendte de oss ut av landet uten stempel i passet.

Etter mange timer uten å ha sett fossen syntes vi det var nok styr på den Canadiske siden, men det ble mye verre på den andre siden av broen... Et lite tips fra meg; hold deg langt unna en Amerikansk grensekontroll uten et gyldig visum!!

Mitt problem var at visumet mitt gikk ut 31. juli. Jeg har søkt om forlengelse, men jeg har ikke fått noe svar enda. Så i følge alle strenge/sinte/you name it grensekontroll folka jeg måtte snakke med var jeg en ulovlig innvandrer. Jeg hadde ingen oppholdstillatelse og de kunne altså ikke slippe meg inn. Jeg har ingen gode tidligere erfaringer med Amerikansk grensekontroll, og disse karene var verre enn alle jeg har møtt til nå. De truet med fengsel, rettsak og bli sendt hjem til Norge umiddelbart. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre uten å be, og så for meg at jeg måtte avslutte sykkelturen her.

Mens jeg ventet kunne jeg høre de drøftet meg på bakrommet. De kalte meg for en misjonær (antagelig fordi det stod Mission Year i visumet mitt), og at de ikke trodde jeg prøvte å gjøre noe galt, jeg hørte de kalte meg en tulling som oppsøkte en grensekontroll uten visum, men etter en lang tid bestemte de seg for å prøve å hjelpe meg. Flaks!!

Men det var ikke så lett at de bare kunne slippe meg inn i landet... En av dem spurte meg om jeg ville være fornøyd med 90 dager oppholdstillatelse. Det var det eller fengsel. Jeg takket ja til 90 dager! For at det kunne skje måtte jeg ut av landet, få et stempel i passet av Canada, og så komme inn igjen med et nytt 90 dagers turistvisum i USA. Halleluja!! Jeg er nå en lovlig turist :-)


Etter alt det styret slo vi opp telt rett ved siden av Niagarafallene (du kan se stimen av fossen i bildet), i nydelig solnedgang hvor vi badet og slappet av.

Da vi hadde fått i oss mat og skiftet tok vi syklene ned til fossen for å se den med fancy belysning.

Dette var i dag:



De sier fossen er flottest fra den Canadiske siden, men jeg tar ingen sjanser selv om jeg nå teknisk kunne gjort det med mitt nye visum. Jeg sitter nå trygt inne på en Hard Rock Cafe i usa mens Josh tar seg en tur inn i Canada.

tirsdag 17. august 2010

Et hav langt inn i landet

Ontariosjøen ser akuratt ut som et hav, en kan ikke se noen ende. Det er en gigantisk innsjø nær Niagarafallene. Her har vi badet, spist og er nå klare for å krype inn i soveposen :-)



I morgen sykler vi til Niagarafallene. Er super spent på det!!!

mandag 16. august 2010

Nyter livet i Liverpool, New York

Vi har nå vert tre dager hos vår venn Ellen fra Mission Year, og sykler videre mot Niagarafallene (Niagara Falls) Selv om vi helst ikke vil sykle for mye når vi først har noen dager av, så måtte vi jo bare prøve Ellen's tandem!! Tror ikke vi hadde kommet langt med denne gjennom landet.
 
I dag var vi på kajakk / kano tur. Meg, Josh, Ellen og Maren som er utvekslingsstudent fra Tyskland som bor hos Ellen's familie.
Ingen kano tur uten vannkrig :-)
 Vi fant et slengtau langs elven vi hadde det veldig gøy med!!!



lørdag 14. august 2010

Dag 5 - Nådd vårt første mål

Vi entret New York state i går etter mange oppoverbakker. Det var 108 harde kilometer, men me sov veldig godt i våre komfortable hengkøy-telt den natten.

Josh gir en oppdatering av hvordan turen har vert så langt:

Etter 137 kilometer kom vi frem til det som var vårt første mål - Liverpool, NY, hvor vår venn Ellen bor. Hun tok Mission Year med Josh i Camden. Dei har også baseng i hagen, så det var deilg med et bad etter en varm dag. Vi kommer til å bli her til mandag, så vi tar det med ro og nyter livet :-)

fredag 13. august 2010

End of mission year, start of mission life

Jeg fikk aldri tid til å skrive noe fra de siste dagene av Mission Year, så jeg tar det nå.

Den siste dagen før teamet tok farvel, døde en god venn og nabo av oss. Han hadde kreft. Vi har bedd mye om helbredelse for Josè for alle smertene han hadde etter et arbeidsuhell. Det var veldig trist og merkelig at han døde den siste dagen før vi reiste. Helbredelsen jeg håpet på kom aldri, men Gud viste meg gjennom det enda tydeligere noe som har vert en lekse gjennom hele året; love God, love people, nothing else matters.

Josè sa ofte "You guys take care of me, and I take care of you", og det stemmte. Vi var gode naboer som hjalp hverandre. Det er jo lett å ønske at en gjorde mer når det er for sent, men jeg tror vi brydde oss og elsket Josè med Kristi kjærlighet, og jeg vet at det betydde veldig mye for han. Jeg er takknemlig til Gud for vennskapet vi hadde og at vi fikk vert en del av hans siste leveår her på jord.

Jeg ser mer og mer hvor mye det betyr å være elsket. Til og med helbredelse har liten betydning samenlignet med å bli elsket. Så vi kan være bønnesvaret på mange av våre bønner med å elske vår neste. Jeg tror det var det beste Josè kunne få i en tid han hadde det vanskelig, mennesker som brydde seg om han.

torsdag 12. august 2010

Dag 3 - ikke forberett på pøsregn

Først litt fra i går... da vi var klar for å avslutte dagen traff vi på en kar (Frank) som ble super begeistret da vi fortalte at vi var på vei til California. Det hadde vert han og hans kones drøm i mange år. Han inviterte oss hjem til seg, sin kone, Lauren og to sønner, Henry og Harrison, hvor vi fikk bade i basenget de hadde i hagen og ble servert frokost neste morning. Det er utrolig kjekt å møte på mennesker med så stor gjestfrihet. Nå, bare etter noen få timer sammen føler vi at vi er kompis med Frank. Awesome!!

Dagen i dag har vert veldig våt. Det er ikke så fryktelig å sykle i regn, men når vi oppdaget at Joshuas sykkelbager, med pc, mobil, sovepose og diverse, ikke var vanntette ble ting litt mer kompliserte. Vi hadde planer om å sykle 150 km i dag, men måtte sjekke inn på hotell etter 80 km.

Nå ligger jeg i en deilig hotellseng og skriver dette innlegget med pc'en som heldigvis overlevde. Med en hårføne har vi tørket det meste og er klar for en ny dag i morgen :-)

Dette er ruten vi planlegger å ta til San Fransisco gjennom 12 stater:


onsdag 11. august 2010

Då var me i gang! Me begynte fra ei strand i New Jersey i går. Badet i Atlanterhavet, og tok fatt på noen få km første dag, og neste gang vi ser havet blir på handre siden:-)

Vi har begge fjernet håret (bare på hode) før turen. Skal tross alt å en hjelm på hode 8 timer hver dag, desuten har mor sakt at eg ikkje må finna meg ei her uansett, så då gjør det jo ikke noe om eg ser litt galen ut...

Jeg må prøve å bli vant med miles i stede for kilometer, usa er litt bakvente på ting.... så her er vi stole over å ha nådd våre første 100 miles (ikke 100 mil - det hadde vore konge viss me va så spreke).

Har ikke skrevet noe om avslutningen av Mission Year. Dagene har flydd, og jeg har enda ikke fikset nytt visum for eksempel.... ups... haster!!!! Men jeg vil komme tilbake til noe fra Mission Year.