End of mission year, start of mission life

Jeg fikk aldri tid til å skrive noe fra de siste dagene av Mission Year, så jeg tar det nå.

Den siste dagen før teamet tok farvel, døde en god venn og nabo av oss. Han hadde kreft. Vi har bedd mye om helbredelse for Josè for alle smertene han hadde etter et arbeidsuhell. Det var veldig trist og merkelig at han døde den siste dagen før vi reiste. Helbredelsen jeg håpet på kom aldri, men Gud viste meg gjennom det enda tydeligere noe som har vert en lekse gjennom hele året; love God, love people, nothing else matters.

Josè sa ofte "You guys take care of me, and I take care of you", og det stemmte. Vi var gode naboer som hjalp hverandre. Det er jo lett å ønske at en gjorde mer når det er for sent, men jeg tror vi brydde oss og elsket Josè med Kristi kjærlighet, og jeg vet at det betydde veldig mye for han. Jeg er takknemlig til Gud for vennskapet vi hadde og at vi fikk vert en del av hans siste leveår her på jord.

Jeg ser mer og mer hvor mye det betyr å være elsket. Til og med helbredelse har liten betydning samenlignet med å bli elsket. Så vi kan være bønnesvaret på mange av våre bønner med å elske vår neste. Jeg tror det var det beste Josè kunne få i en tid han hadde det vanskelig, mennesker som brydde seg om han.