Vil du ha et brev i posten?

Jeg holder på med å skrive et nyhetsbrev til familie og venner, så det blir ingen ny oppdatering denne uken. Viss du ikke fikk nyhetsbrevet jeg sendte i september, betyr det at jeg ikke har adressen din... Ønsker du dette bevet i posten, så gi meg adressen din på mail, eller som en kommentar på dette innlegget. Om jeg ikke en gang vet hvem du er, sender jeg mer en gjerne dette brevet til deg. Mission Year betaler for frimerkene;-)

Snø, snø og atter snø

Den siste uken har vert veldig annerledes her! Uværet var varslet, så allerede før det hadde kommet et snøfnugg stengte de butikkene, skolene og arbeidsplassene. Morsomt... det hadde jo aldri skjedd i Norge.

Snøen kom sist fredags kveld, og når vi stod opp på lørdagen var det helt hvit. Vi bor jo i en hovedgate som er rimelig bussy, men nå var det helt stilt, ingen biler å se. Jeg traff på en mann som hadde gått i 1,5 time for å finne en åpen butikk.

Selv om ikke alle setter pris på snøen, så gjør vert fall vi det. Når alt er stengt har vi hatt god tid til å leke oss i snøen... en hel uke FRI:-)

Mye snøballkrig og snøvasking....se en morsom film!

Det er faktisk en del tak som har rast sammen pga. snøen, 

så vi måkte taket for sikkerhets skyld...

Lurer du på hvordan jeg kom meg ned fra taket??? Trykk her!

Vi lagte en iglo i bakgården vår....

som vi selfølgelig måtte prøve ut:-) En natt var nok...

Siden alle har hatt fri har det vert en del naboer over hos oss. Vi har brukt mye tid i snøen, spilt Settlers og drukket varm skjokolade:-)

Gud er ikke skuffet over meg

Er det en ting jeg har lært gjennom Mission Year, så er det å se min egen utilstrekkelighet og svakhet (my brokenness). Min City Direktor (en av Mission Year’s ledere) er ikke interessert i å høre de ”korrekte svarene” fra oss, men de ærlige. Slik tror jeg heller ikke Gud er interessert i å se hvor straite og ordentlige vi er, eller å høre ”den mest korekte teologien” fra oss, men en ærlig bønn; ”vær meg synder nådig” – et menneske som ser sin egen utilstrekkelighet og Guds store nåde.

Jeg vil anbefale på det varmeste å leste The Ragamuffin Gospel, en bok av Brennan Manning. Den har virkelig åpnet øynene mine og gjort Guds nåde større, - og meg enda mindre. Gud sitter ikke utomlodig å venter på at jeg skal komme over syndene mine. Det er ikke slik at han rister på hode og synes jeg er for gammel til å falle i den samme driten jeg har vert i så mange ganger og så mange år tidligere. Gud er ikke skuffet over meg! Han forventer faktisk at jeg kommer til å falle, mye mer enn jeg forventer det (Jesus: ”Du kommer til å fornekte meg” Peter: ”Ikke meg! Aldrig i livet!!” Jesus: ”Ikke bare en gang, men tre ganger”) men likevel smiler og gleder han seg stort når jeg kommer til han, uansett hvor skitten jeg er.

Å se mer inn i dette har dratt meg nærmere han. Jeg trenger ikke å vente på meg selv til å få orden på ting før jeg går videre, beveger meg nærmere Gud. Jeg kan faktisk streve med synd og samtidig ha et godt og voksende forhold til min himmelske Far, med fylt av glede. Jeg er ingen perfekt kristen, jeg er en håpløs kristen – så svak, utilregnelig og umulig, men likevel konstant elsket, tilgitt og ønsket. Nå kan jeg si jeg elsker fordi han elsket meg først!

When I am weak I am strong in Christ.
HOW LIBERATING! (tatt fra Marie Berge sin blogg)