Dagen etter jeg kom fram til San Francisco møtte jeg og Josh de nye Mission Year teamene i dette området. Mission Year hadde noe de kaller for banquet, det er et festmåltid hvor hensikten er å reklamere for og samle inn penger for Mission Year. Der møtte jeg blant annet Aleksander fra Norge, nærmere bestemt: i fra Fiskå. Han tar Mission Year dette året i Oakland ved San Francisco. Vi hadde en god drøs. Veldig kjekt å treffe han i sitt nye hjem (for et år). Viss du har blitt inspirert av noe jeg har delt fra året i Mission Year vil jeg oppfordre deg til å sende han en e-mail; aleksander@krogevoll.no, og si at du ønsker å motta nyhetsbrevene han sender ut hver måned.
Rett fra Aleksander & co kjørte vi noen timer på natten for å komme oss til en av de mest berømte National Parker her i USA; Yosemite. Det var kanon vakkert landskap!! Og en mjuk overgang for meg til Norge med kulde og snø oppå fjellet 2693 meter over havet.
Her måtte vi slepe oss opp til toppen. Ikke noe for mor!
Heller ikke noe for mor:-)
Dagen etter Yosemite drog vi til en annen National Park sammen med Josh's fsmilie. Sequoia National Park og Red Wood Forest.
Verdens største trær!
Det var vanskelig å tro... 35 meter rundt trestammen, 12500 tonn. Hvor mange favn ved er det?
Flott utsikt over Red Wood Valley.
Nå har jeg holdt meg oppe hele natten for å vente på flyet som vil ta meg hjem til Norge. Flyet går om tre timer så jeg må begynne å pakke... :-) tulla! Siden Norge er 9 timer forran California vil jeg miste over et døgn i reis (vi har faktisk syklet gjennom 4 tidssoner). Er i Norge 18. november.
For noen dager siden ble jeg igjen smittet av Poison Ivy/Oak, som er en forferdelig hudallergi fra en plante. Det spredde seg til skrittet, noe som klødde og hovnet opp voldsomt. Som du sikkert kan forestille deg, så var det ingen behagelig opplevelse å sitte på et sykelsete... Smertene ble større enn frykten for en dyr lege-regning (langt fra norske helse-tilbud her), så jeg fikk meg en sprøyte, noen tabeletter og en salve for 2000 kroner, men det var verdt hver korne. Nå er alt mye bedre, og jeg er veldig takknemlig for at vi ikke har denne giften i Norge.
Så etter en hard siste-etappe var det en fantastisk følelse å nå målet, the final destination; San Francisco. Jeg kunne kjenne klumpen i halsen når jeg så ut over byen og Golden Gate Bridge som jeg har syklet mot i lang tid. Det har vært et eventyr uten like! Så mange forskjellige steder jeg har sett, mennesker jeg har møtt, og ting jeg har opplevd.
Fra Atlanterhavet til Stillehavet
12 stater
3 land - USA, Canada og Mexico
7865 kilometer sykling
418 timer på sykkelsete
94 dager
x-antall pungteringer
ett nytt dekk
to nye hjul
Plasser jeg har sovet:
-under ei trapp på et hotell
-inne på en utedo
-i et buss-skur
-under taket på mange rasteplasser
-i mange hager til fremmede
-i ei trehytte
-hostell, motell og hotell
-i en bobil
-under takutstikk på en is-kiosk
-i mange kirker
-hjemme hos kjente og fremmede
-i lavo
-på collage
-i garasjer
-på en flyplass
-men oftest i hengekøy-teltet langs en vei
Dette er ruten vi har syklet og steder vi har vert:
Josh kom og hentet meg med bil i San Francisco, og vi har et stramt program med mye spennende å se før jeg setter meg på flyet hjem til Norge 17. november. Men all transport fra nå av vil bli uten sykkel:-)
Jeg glemte å nevne at jeg traff Ashley i Hollywood, en god venn av meg fra Mission Year i Philly. Vi hadde en dag sammen, og det var konge!!
Fra Hollywood syklet jeg opp langs kysten og kom til en liten by som heter San Luis Obispo. Jeg hadde ikke en gang planer om å stoppe opp der, men er glad jeg gjor... Noen jeg traff på mente at jeg ikke måtte gå glipp av "Farmers Market" som de har hver torsdags kveld i gatene. Så i mens jeg ventet på denne store happeningen tok jeg meg en tur til fots opp på toppen av en gammel vulkan. Utsikten var fantastisk, med gamle vulkantopper dekte med grønne planter og Stillehavet i bakgrunnen!
"Farmers Market" var bedre enn forventet. Gatene var stengt for biler og fullte med boder hvor de solgte frukt, kunst, og alt du kan tenke deg av hjemmelaga ting. Det var en studentby, så det var nok en stor grunn for at gatene var så fulle av mennesker.
Etter det tenkte jeg at jeg måtte videre, med da var det noen som sa at jeg ikke måtte gå glipp av "Bike night" som de hadde en torsdag hver måned. Jeg hadde tydeligvis kommet der på rett dag... Så jeg joinet det også, og det var kanon kult!!! Mellom 500 - 1000 unge og gamle sykler rundt i gatene, med og uten kostymer, på et eller to hjul, med et eller to seter, og flere med hjemmelaga sykler. Full kaos!!
Her er en video jeg fant på youtube fra "Bike night":
(se også filmen: SLO Bike Night November 09)
Jeg er i hvit t-skjorte snakker med Gene
Etter alt dette var det jo blitt så sent at jeg måtte finne meg en plass å overnatte. Det ordnet seg med at jeg traff på Gene og Kat, jeg ble med dem hjem og sov godt i et trehus de hadde utenfor deres hus. Det var konge!! Jeg bare må bygge meg et trehus i Norge!
Dette er trhuset jeg overnattet i
Dagen etter var jeg bestemt på å komme meg videre, men da overtalte de meg til å bli med dem å surfe. De hadde alt utstyret jeg trengte, og jeg hadde jo et ønske om å surfe i California, så her var min sjanse og jeg var igjen overtalt.... Kat har en hund som har vert i aviser og på postkort. Den heter Saint, og lever opp til sitt navn...den kan nemmlig surfe. Den var mye bedre enn meg... litt flaut. Jeg trodde jeg skulle dø i møte med de store bølgene som var større enn de jeg har sett på Bore stranden.
Saint in action!
Jeg overnattet enda en natt i trehuset før jeg rullet videre mot Big Sur. Det er en fantastisk plass langs kysten, med et villt landskap. I dag har jeg vert på en tur til fots her i Big Sur og sett de O-store Red Woods, som er verdens høyeste trær.
Litt om været... det har vært utrolig varmt her helt sien vi var i Arizona. Temperaturen har vert mellom 25 til 37 grader celcius. Heilt fantastisk!!! Det skal bli tøft å komme hjem til kalde Norge.
tirsdag 2. november 2010
Jeg har vert i L.A. og Hollywood noen dager nå. Mye å se og mange som vil at jeg skal bruke pengene mine på det de har å tilby. Jeg vet ikke helt om jeg liker store fancy byer som dette. Det er litt for mye for meg. For mye å ta inn og for mange fristelser. Vi har jo ikke syklet gjennom mange stor-byer, og det er jeg glad for. Ingenting slår Guds skaperverk og freden jeg finner der.
Men i dag var jeg i Universal Studios, der hvor veldig mange filmer er spilt inn. Vi fikk guidet tours gjennom de fake landsbyene, gater i London, N.Y. og L.A. Det råeste var å se en action film (Waterworld) live, med eksplosjoner og ville stunt rett forran øynene på oss. Det var til og med et fly som kom flygende inn og styrtet i vannet forran oss. Det var heilt sykt Jeg ble mektig imponert og hadde lyst til å få med meg showet en gang til, men etter alle andre show og 4-D filmer (det er 3-D filmer hvor det også er vind, lukter og seter som beveger seg) som Jurassic Park og Shrek var det ikke tid for mer.
Planen var å dra videre i dag, men jeg har funnet er billig hostel og var for trøtt etter alt Hollywood styret, så jeg drar videre i morgen tidlig.
Jeg mistet kameraet mitt i bakken, og kan desverre ikke legge ut mer bilder :-(
For 79 dager siden badet vi i Atlanterhavet og nå kunne vi endelig glede oss over et forfriskende bad i Stillehavet.
På den lange turen vår har hunder vært en pest og en plage, ettersom hunder elsker å springe etter syklister. Jeg er sikker på at om vi hadde gitt noen av hundene vi har møtt på en sjanse så ville de ha spist oss begge til middag. Så det var litt festlig når vi så at av alle strender vi kunne endt opp på, så måtte vi ende opp på en strand for hunder. Det krelte av dem. Viss du ser til høyre på bilde kan du se at vi blir snart angrepet her også (aldri fred å få... kampen var hard, men vi overlevde dette angrepet også;-)
Josh var svært glad for å se mor igjen, og mor var kanskje enda gladere for å se Josh igjen. Så her var turen over for Josh, han stoppet her mens jeg har noen mil igjen. Jeg skal nå sykle alene langs kysten opp til San Francisco. Der skal jeg møte Josh igjen hvor han vil vise meg rundt i heimstaten sin med BIL.
Jeg dro faktisk tilbake til den familien vi var med kvelden før. De tok meg med over til Mexico som bare er en halv times kjøring fra hvor de bor.
Jag var litt for blond/hvit, så vi fikk mange gatemusikanter ++ rundt oss hvor enn vi var.
Det var jo en selvfølge at vi måtte ha mexicansk mat - Taco!!!
Nok en gang er jeg forundret over hvorfor jeg blir tatt så godt i mot.
Thank you Tom, Laurna, Morgan and Ariana for taking so good care of me! Our trip to Mexico was AWESOME!!!!
onsdag 27. oktober 2010
Her er en liten video fra hippi-landsbyen. Dette var utenfor en liten cafè' hvor mange treffest hver morgen til kaffe og drøs. God stemning!
Før vi dro fra hippi-landsbyen og salvation mountain hadde vi et morgenbad i den varme kilden med Leonard og Keven, som også tok oss med på frokost. Kvelden før fikk vi servert middag rundt et bål utenfor Kevens campingvogn (alle bor i campingvogn, bobil eller telt her). Keven fasinerte meg veldig. Han var en gang en suksessfull businessmann som ble knivstukket på gaten. Dette snudde opp-ned på livet hans. I stede for sinne kjente han på medfølelse, og begynte å jobbe med hjemløse. Han startet opp flere senter som ble anerkjent av Clinton regjeringen som et av de mest effektive med tanke på å hjelpe hjemløse til å stå på egne ben.
Med god grunn sier han nok desverre at han ikke liker mange kristne. Det er så mange som kaller seg "kristne", spesielt her i usa, og som ligner så lite på Jesus, og da tenker jeg/vi ikke på å oppføre seg så "perfekt", men å elske Gud og mennesker som Jesus gjorde/gjør. Keven er ikke sikker på hva han skal tro om Jesus, men ligner på Jesus i hans ofrende kjærlighet for Guds minste. Nå har han flyttet inn i denne hippi-landsbyen for å ta seg av Leonard . Det har han gjort nå i et år, uten betaling. Jeg synest det er kult at han som ikke vet om han tror på Jesus tjener hver dag en som er super gira på Jesus og ikke kan få snakket nok om han. Jeg tror Keven er Guds gave til Leonard på sine eldre dager.
Dette er ikke fra stranden i San Diego... har ikke kommet så langt enda. Det er fra ørkenen vi måtte sykle igjennom.
I dag kom vi inn i San Diego, hvor vi får godt stell hos venner av familien til Josh. I morgen sykler vi ut til The Pacific Ocean :-)
Her er vi sammen med Leonard som er mannen bak the salvation mountain. Han har blitt veldig berømt etter filmen "Into the wild". Han er 79 år og har ca 100 turister på besøk hver dag, og han tar alle rundt på en tour. En mann med et fantastisk hjerte - han elsker virkelig Gud og alle mennesker han møter på!
Her var det også en varm kilde. Første gang jeg har vert ute i et vann med 45 grader celcius fra jordens varme. Konge!! Her sitter vi med en ung hippi. I morgen skal vi være med Leonard. Skal bli gøy å snakke mer med han.
Vi har campet her i en gammel hippi-landsby, faktisk den eneste plassen i usa hvor du kan bo 100% gratis så lenge du vil. Det bur ca 150 mennesker har året rundt, og flere kommer ned når det er vinter i nord. Dette er virkelig hippi-land. Mye søppel, mye gjestfrihet, grillings og en sløøøøv livsstil.
Dette er scenen hvor de har gratis-konserter hver helg. Viss du har sett "Into the Wild", dette er scenen hvor den lokale helten Insane Wayne spillte sin country musikk til han døde rett etter filmen var gitt ut. Men de har flere lokale helter her...
Jeg har ikke jukset på dette bildet. Det er faktisk slik himmelen har vert de to nettene vi har vert her.
Joshua likte norsk julemasipan som vi fikk av Betty
Vi har nå vert på besøk hos tanten til mor, Betty i Arizona. Hun tok veldig godt i mot oss, og vi slappet så godt av hos henne at vi begynte å kalle hanne for mormor (etter hennes ønske). Vi ble der to netter, og hun kjørte oss rundt hvor enn vi ville.
"Mormor" tok oss med på lunch til sin datter Susan (som ikke er på dette bilde) som er gift med Louis (til venstre) og onkel (til mor) Sigmund Bjerga.
Vi var en kort tur i downtown Phoenix som er en stor by hvor det bor nesten like mange mennesker som i hele Norge.
Arizona raste forbi... i dag var vi plutselig i California, som er vår siste stat.
I Bryce møtte vi fire trivelige damer fra England. Josh sin store drøm denne turen har vert å få haik med en bobil. Vi vil jo ikke jukse med å heike, så det var bare ut av parken.... Neste morgen inviterte de oss på frokost, og foreslo at vi kunne sitte på med dem til neste nasjonal park. Fristelsen ble for stor, når de gav oss godt stell med te i ny og ne:-) Vi tok også følge med dem på en tur til fots. Vi hadde det veldig morsomt sammen!
Thank you guys for being moms for me and Josh for a little bit!!!
Dette er fra Zion Nasjonal park. Utrolig mektig!!!!!
Josh viser sin styrke... (jeg måtte klø meg litt i hode når jeg så dette... hvordan i all verden???)
Så endelig er vi ut av Utah. Det har vert den mest fantastiske staten til nå. Så i dette øyeblikk er vi i O-store Grand Canyon. Det ser ikke ekte ut på bildet... det ser ikke ekte ut i virkeligheten heller. Nå skal jeg ut å ta flotte bilder i solnedgangen.
Her i "ørkenen" kom det en voldsom storm over oss. Fra strålende sol og god varme, kom det plutselig mørke skyer, et voldsomt tordnevær. Det lynte rundt oss over alt, og jeg var seriøst redd for å bli truffet fordi det var så nære. Etter mye lyn begynte det å hagle så hardt at det gjorde vondt.
Men alt dette var ingenting i forhold til hva som kom... Når vi kom ned fra fjellet med tordneværet så vi en veldig mørk, nesten svart vegg av skyer forran oss. Plutselig var vi midt inni det... Jeg så at de mørke skyene bare noen meter over oss begynte å blåse i en sirkel, og det blåste så hardt at vi hadde problemer med å holde oss på syklene. Jeg skrek til Josh; "Tornado!!!", så svingte jeg rundt og syklet for livet tilbake, og Josh kom med, men skyene kom etter oss. Etter noen dramatiske sekunder ser vi virvelvinden forsvinne opp langs fjellet.
Vi har sett ødeleggelsene etter en tornado i Kansas (i 2007), og med det i minne var jeg redd for å bli sugd opp og kastet i døden. Vi trodde nesten ikke at det kunne ha vert en tornado, men når vi kom til et turist-senter så vi plakater hvor det stod "Tornado varesel!". Sykt å ha opplevd!! Det va jo ikke en full tornado, men det så definitivt ut som begynnelsen på en voldsom en.
Utrolig fasinerende med de mange forskjellige farge lagene!
Tror ikke dere kan se meg, men jeg er på toppen av dette fjellet.
I dag traff vi på Steve som også reiser (med bil). Han spanderte middag på oss (beef!!!), og lot oss komme inn på hotellrommet hans. Han skal ta samme ruten som oss, så vi kommer nok til å treffe på han seinere...
Nå har vi vert i mange stater og sett mye flott, men til nå er det ingenting som slår Moab i Utha. Når jeg stod å så utover dette fantastiske landskapet måtte jeg gni meg i øynene for å være sikker på at det ikke var en drøm. Gud er en fantastisk skaper!!!
Vi raftet i Colorado elven. Det har vert tørketid her, så elven var ganske tam, men det var gøy likevel og en utrolig fin natur opplevelse!!
Moab var full av "Arches" (som de kalles på engelsk). Her på denne flotte Archen hadde vi luch i dag.
Vi har begynt å samle på bilskilt vi finner langs veien (vi har 3 til nå...). Målet er å få tak i et fra New Jersey og et fra California.
I dag traff jeg på en heil gjeng norske skole elever som var på skoletur. De ble ganske overrasket når jeg ropte "Heia Norge" til dem. Konge å prate med nordmenn!
Mens Josh enda lå å sov, stod jeg opp for å få med meg soloppgangen. Moab skal vist være sykkelparadiset, og det har jeg ikke vanskelig for å tro.
Vi har sovet de siste nettene i kirker, men en natt betalte faktisk en kirke hotellregningen for oss. Det var fantastisk å få nyte litt luksuss på hotell!
