Vil du ha et brev i posten?

Jeg holder på med å skrive et nyhetsbrev til familie og venner, så det blir ingen ny oppdatering denne uken. Viss du ikke fikk nyhetsbrevet jeg sendte i september, betyr det at jeg ikke har adressen din... Ønsker du dette bevet i posten, så gi meg adressen din på mail, eller som en kommentar på dette innlegget. Om jeg ikke en gang vet hvem du er, sender jeg mer en gjerne dette brevet til deg. Mission Year betaler for frimerkene;-)

Snø, snø og atter snø

Den siste uken har vert veldig annerledes her! Uværet var varslet, så allerede før det hadde kommet et snøfnugg stengte de butikkene, skolene og arbeidsplassene. Morsomt... det hadde jo aldri skjedd i Norge.

Snøen kom sist fredags kveld, og når vi stod opp på lørdagen var det helt hvit. Vi bor jo i en hovedgate som er rimelig bussy, men nå var det helt stilt, ingen biler å se. Jeg traff på en mann som hadde gått i 1,5 time for å finne en åpen butikk.

Selv om ikke alle setter pris på snøen, så gjør vert fall vi det. Når alt er stengt har vi hatt god tid til å leke oss i snøen... en hel uke FRI:-)

Mye snøballkrig og snøvasking....se en morsom film!

Det er faktisk en del tak som har rast sammen pga. snøen, 

så vi måkte taket for sikkerhets skyld...

Lurer du på hvordan jeg kom meg ned fra taket??? Trykk her!

Vi lagte en iglo i bakgården vår....

som vi selfølgelig måtte prøve ut:-) En natt var nok...

Siden alle har hatt fri har det vert en del naboer over hos oss. Vi har brukt mye tid i snøen, spilt Settlers og drukket varm skjokolade:-)

Gud er ikke skuffet over meg

Er det en ting jeg har lært gjennom Mission Year, så er det å se min egen utilstrekkelighet og svakhet (my brokenness). Min City Direktor (en av Mission Year’s ledere) er ikke interessert i å høre de ”korrekte svarene” fra oss, men de ærlige. Slik tror jeg heller ikke Gud er interessert i å se hvor straite og ordentlige vi er, eller å høre ”den mest korekte teologien” fra oss, men en ærlig bønn; ”vær meg synder nådig” – et menneske som ser sin egen utilstrekkelighet og Guds store nåde.

Jeg vil anbefale på det varmeste å leste The Ragamuffin Gospel, en bok av Brennan Manning. Den har virkelig åpnet øynene mine og gjort Guds nåde større, - og meg enda mindre. Gud sitter ikke utomlodig å venter på at jeg skal komme over syndene mine. Det er ikke slik at han rister på hode og synes jeg er for gammel til å falle i den samme driten jeg har vert i så mange ganger og så mange år tidligere. Gud er ikke skuffet over meg! Han forventer faktisk at jeg kommer til å falle, mye mer enn jeg forventer det (Jesus: ”Du kommer til å fornekte meg” Peter: ”Ikke meg! Aldrig i livet!!” Jesus: ”Ikke bare en gang, men tre ganger”) men likevel smiler og gleder han seg stort når jeg kommer til han, uansett hvor skitten jeg er.

Å se mer inn i dette har dratt meg nærmere han. Jeg trenger ikke å vente på meg selv til å få orden på ting før jeg går videre, beveger meg nærmere Gud. Jeg kan faktisk streve med synd og samtidig ha et godt og voksende forhold til min himmelske Far, med fylt av glede. Jeg er ingen perfekt kristen, jeg er en håpløs kristen – så svak, utilregnelig og umulig, men likevel konstant elsket, tilgitt og ønsket. Nå kan jeg si jeg elsker fordi han elsket meg først!

When I am weak I am strong in Christ.
HOW LIBERATING! (tatt fra Marie Berge sin blogg)

Hva jeg vil bli når jeg blir stor

Vi ble utfordret på å skrive hver vår ”Mission Statement”. Det er en enkel beskrivelse, basert på mine verdier, av hvem jeg vil være og hvordan jeg vil leve. Det gav meg en fred å få tenke igjennom dette, finne mine verdier og sette ned på papir en viss rettning på fremtiden.

Jeg fikk mange spørsmål i julen hva jeg har tengt å gjøre til neste år.... Jeg aner ikke. Men jeg skal slippe å gå rundt med en urolighet og lure på om jeg er på rett plass, og om det jeg holder på med har en mening. Uansett hvor jeg havner og hva jeg ender opp med, så lenge jeg lever etter de sanne verdiene mine, så er jeg der jeg skal være.

”So many people are more concerned about making a living than to make a life” M.L.King

O-store spørsmålet ”Hva skal du bli når du blir stor?” burde blitt byttet ut med ”Hva er dine verdier i livet?” og ”Hvordan har du tenkt å leve dette ene livet du har fått for å følge de sanne verdiene i livet?”

Når du har funnet de sanne verdiene i livet er det verdt å seie opp jobben eller å få seg en jobb, flytte vekk eller settle seg – uansett hva som hjelper deg i å følge og leve ut de sanne verdiene i livet.

My Mission Statement:

Jeg ønsker å være åpen og ærlig mot meg selv, Gud og folk rundt meg. Jeg vil kalle min perfekte utside for hva det er; bull shit!!!! (sorry, kunne ikke finne et mer beskrivende utrykk). Jeg vil jobbe hardt med å ikke please folk, men være ekte, være min ”nakne-jeg” og godta at ikke alle vil like meg for den jeg er.

Jeg ønsker å bry meg mer om andre, først de i mitt kristne fellesskap, så de fattige (i ånden og økonomisk) og ”de minste” i nabolaget – og videre ut i verden.

Jeg vil strekke meg etter et intimt fellesskap med Gud i meditasjon i hans ord og med et hjerte i bønn gjennom hverdagen. Hvem Jesus er i mitt liv vil jeg dele med andre og følge dem på deres vandring mot Gud – med andre ord; gjør disipler.

Godt nytt år :-)

Det har vert en herlig jul hjemme i Norge med familie og venner!!!

Det er hyggelig når folk kommer til meg og lurer på hvordan de kan støtte prosjektet vårt i Wilmington økonomisk.

Jeg har selv betalt 12000 dollar (66000kr) som er en minimums pris Mission Year må ha for å ikke gå i minus. Men vi vil også hjelpe hverandre å samle inn den totale summen vi trenger for hele teamet, som er 60000-80000 $.

Til nå har vi, teamet, samlet inn 49000 $.

Tusen takk til dere som vil gi!!! Trykk på "Gi din gave"-knappen.

Ukeplanen - Livet i Wilmington

Ukene er stort sett fyllt opp fra morgen til kveld. De første ukene var jeg ganske frustrert over hvor travelt alt var. Jeg følte ikke jeg fikk tid til å la ting synke inn, og jeg savnet mer tid med naboene våre. Jeg hadde sett for meg at det var i nabolaget vi skulle bruke mesteparten av tiden vår, så det var vanskelig å omstille meg fra hva jeg forventet.

Nå har vi bodd i det orange huset ved siden av Ginos pizza i 3 og en halv måned, og jeg har etter hvert lært å la det stramme programmet bli hverdagen min/livet mitt. Jeg er overasket over alle bånd jeg/vi har knyttet til forskjellige folk på tross av en travel hverdag.

Jeg er nå takknemlig for å få jobbe med Urban Promise, se og hørre alle vitnesbyrdene til ungene og ungdommene som har vert en del av programmet over lengre tid. Trykk her for å se en video fra Urban Promise.


Vi har fått god kontakt med flere av våre naboer, og det nabolaget som har et dårlig rykte på seg har etterhvert blitt vårt nabolag, vårt hjem og der vi føler oss trygge. Det er alltid trygt og oppmuntrende å se Bugzi, Berry og Carry som alltid henger rundt huset vårt. Ungdommene og ungene fra nabolaget har begynt å føle seg varme rundt oss og henger og leker rundt huset vårt i håp om at vi har tid til å henge med dem. Det er veldig kjekt å se.


Forige lørdag hadde vi Christmas-party i huset vårt for våre naboer og ungdommer fra Urban Promise, og vi var hele 30 stk. sammen. Det var en kjempe suksess, og det sier litt om båndene vi allerede har knyttet. Søndagen etter festen ble to av ungdommene med oss i kirken:-)

Dagstur til New York

Mus i hus og råtter i New York

Vi har fått uønsket besøk av både muser og en ustoppelig vandring av maur på kjøkkenet vårt. Jeg har lagt ut musefeller rundt om kring i hele huset. Vi har fanget... det var en fin måte å si det på... 2 muser til nå:-) Jeg ber om unskyldning til alle dyrevernere!

Vi lurte en stund på hvorfor det stanket sånn på soverommet vårt, til Kirk fant en råten mus under sengen hans i en musefelle som jeg hadde lagt under der.... ups...!




Synd at vi må bruke så mye tid på å ta knekken på musene i vårt hus, når råttene i New York viser at de kan klare det selv....

Buy NOTHING Day

I dag har det ver Black Friday her i usa. Det betyr SALG!!! Folk springer fra butikk til butikk og drar kredittkort med puringer mange bruker flere måneder på å nedbetale.

Noen folk fra The Simple Way har døpt om denne dagen i Philly til "Buy Nothing Day". Vi hadde en fredelig demonstrasjon mot kjøpepresset som har fått så stort fokus rundt Jesus sin bursdag. Vi var kledd som anti-heroes og stod med skilt som "The best in life is FREE!" og "You can't buy LOVE".


Sjekk ut video på Philadelphia Daily News! Jeg klarte å holde meg unna linsen denne gang... :-) men Daniel og Kirk fra mitt team ble intervjuet og Lindsay var fremst i koret. KULT:-)

Uteligger for en dag

Vi har nettopp vert i Philladelphia på noe kalt PRoP (Pauper’s Rite of Passage). Fra torsdags kveld til fredags ettermiddag sist uke skulle vi gå i skoene til de hjemløse. Vi skulle gå igennom det en uteliger må gå igjennom hver dag. Stå i lange køer for å få mat, fylle ut skjema og stå i nye køer for å få klær og overnatting. Vi skulle få en liten anelse om hvordan det er å være hjemløs og blakk. Midt i ”smør-øyet” av Philly, mellom alle de høye bygningene og businessfolka, var det uteliggerene vi skulle lære av. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne lære så mye av noen få timer på gaten...

Den sterkeste opplevelsen jeg hadde var å sitte på gaten med en kopp og tigge. Det var ekstremt vanskelig å få seg til å gjøre det. Utrolig ydmykende! Blikkene jeg fikk, og blikkene jeg ikke fikk gav meg verdi lik null. Jeg følte meg skamfyll så jeg krøp sammen og hjemte ansiktet. Da så jeg for meg hvordan jeg så mange ganger har gått forbi en tigger delvis hjemt under mange lag med klær.

Det er ikke det å ikke bli gitt penger til som er det verste, men det å bli totalt ignorert, møtt med et iskaldt blikk og kjenne seg så lite verdt at en føler seg ikke som et menneske, men som uønsket søppel på gaten. Jeg så meg selv delvis hjemt under mange lag meg klær – sammen krøpet med hode bøyd i skam. Jeg kjente meg liten og knust, men forsatt et menneske høyt elsket av Gud. Det er så lett å se tiggeren nesten bare som en haug med skitne klær, og en kopp (penger) som gir meg dårlig samvittighet – men det er et menneske under alle de lagene med klær, et menneske som meg, med følelser som meg – et knust, nedbrutt menneske som mest av alt trenger å bli elsket.

Forskjellen mellom rik og fattig er at de fattige kan ikke gjemme sin fattigdom og behov for å bli elsket.

hakuna matata

"Bekymre dere ikke over livet, hva dere skal kle dere med..." Det er konge å oppleve at Gud vet om hvert minste behov vi har. Jeg har forlengst slete ut det eneste paret med sko jeg hadde med meg fra Norge (utenom dress-skoene). Det er store hull under hver såle, så hver våt dag ønsket jeg meg nye sko...

Jeg hadde 10$ igjen av det månedlige stipendet (60$) men det hadde jeg lovet Gud å gi i kollekt. Jeg har bestemt at jeg vil lære å gi minst 10% av mine penger tilbake til Gud. Så jeg sloss litt med meg selv om jeg virkelig skulle gi de pengene i kollekt. Jeg trengte jo nye sko, og hva bedydde vel 10 dollar? Etter litt frem og tilbake ennte jeg opp med å gi de pengene i kollekt.

Noen dager senere gikk vi ned til et avrusning- og hjemløst-senter for å besøke en venn. Der hadde de en liten avdeling hvor de solgte billige klær. Jeg spurte om jeg kunne kjøpe noen billige sko... mannen i kassen så på skoene mine, og sa at jeg kunne ta et par gratis. Blant det lille utvalget de hadde (stort sett bare gamle dress-sko), var det bare et par jeg likte, og det paret passet 100% til mine føtter. Jeg smilte og takket Gud for at han så til meg i hver minste ting.

Det er sansynligvis de billigste skoene jeg har hatt, og ikke super komfortable, men jeg har aldri vert så takknemlig for noen sko før. De har mint meg om Guds godhet og omsorg for oss hver gang jeg trør oppi dem.

Når vi velger å stole på Gud (og ikke på våre penger og talenter), så vil Han sørge for oss:-)

Et liv til Guds ære

Vi var nettopp to dager på retreat. Det var fantastisk! Jeg nøt stilleten i en skog kledd med høstfarger. Mens jeg stirret opp mot himmelen kom det to ørner som svevde majestetisk i luften. Det fikk meg til å smile og takke Gud for alt det fantastiske han har skapt. Ørnene gav Gud ære ganske enkelt ved å være seg selv.

Jeg har et sterkt ønske om å ære Gud med mitt liv, men har ofte strevd med å ta meg sammen. Jeg har flyktet fra min svakhet og fokusert på den jeg burde være. Men det er først i min svakhet at Jesus blir stor. Det var først når jeg innrømmet min mangel på tro at Gud kunne gi meg tro. Det var først når jeg omfavnet min nedbruthet at jeg kan møte andre med nåde og kjærlighet. Å vite at det ikke er alt jeg produserer og lykkes med som ærer Gud, men ganske enkelt ved å bare være til. Det er hærlig å tenke på! Min verdi og Guds kjærlighet til meg er super stabil, og jeg ærer Gud bare ved å leve i det.

”Vi søker Gud i det ordinære i livet, ikke i det ekstraordinære. Vi søker ikke åndelige høyder eller store opplevelser, men i vårt enkle nærvær til livet... Vi gir Gud ære ved ganske enkelt å være oss selv”.

Så hvem er jeg? Noe som ble nytt for meg gjennom retreaten var at man finner ikke sin identitet en gang og så ferdig med det. Min identitet er noe jeg former i meg selv hver dag. Å finne min virkelige-jeg, at jeg er Guds barn og hva det innebærer, er en livstil. Jeg må ofte trekke meg vekk fra mengden og alt rundt meg for å høre hvem Gud sier jeg er.

All den energien jeg før brukte på å få andre mennesker til å like meg og verdsette meg, kan jeg nå bruke på å elske andre mennesker og Gud. Ved å ganske enkelt la min virkelige-jeg komme frem ærer jeg Gud.

Halloween

På lørdag var vi invitert til Halloween-party hos noen naboer. Fruen i det huset må være det mest gjestfrie og generøse menneske eg noen gang har møtt. Jeg må fortelle dere mer om henne i et nytt innlegg en gang, for hun har virkelig lært meg noe om livet...

Det var fult hus og stormende jubel. Til tider mer unger med sverd enn eg kunne håndtere.

På dagen gikk vi rundt med godteri-poser til unger i nabolaget som vi har blitt kjent med.

Bakgården - plassen for refleksjon og ettertanke

En fyr fra kirken som vi leier huset vårt fra har nettopp gjort jungelen i vår bakgård om til et godt stykke plen. Jeg likte jungelen (synd eg ikke tok bilder av den), men det har blitt veldig fint bak der nå.

Vi har nå begynt på vår tredje bok som heter "Why are All The Black Kids Sitting Together in The Cafeteria?" Den lærer meg mye om rasisme, og hvor aktuelt det temaet enda er - og ikke bare i

USA.

Boken som vi nettopp fullførte var "The Way of The Heart". Det er en bok om bønn, om å være stille fram for Gud og om å ikke be med en frase av ord, men med med et hjerte fra Gud. Den kan anbefalest på det varmeste. Det er en tynn, lettlest bok som inneholder så mye bra stoff at jeg ville starte forfra igjen rett etter jeg var ferdig med den.

Dagene er svært travle, men jeg prøver å ta meg tid til å reflektere over ting Gud gjør og tanker han gir meg. Det er så lett å la tanker og opplevelser seile forbi uten å reflektere, stille spørsmål og finne svar, og å ta vare på alt det en kan ta med seg og lære av.