Svenni e i usa med sin bror og sine besteforeldre. Di sko kjøra gjennom Wilmington og omtrent bare et steinkast fra huset vårt. Og dette sko altså skje på ein fredag som er vår sabbat/fridag. Det kunne ikkje passet bedre!! Me kommuniserte via våre mobiltelefoner. Svenni lovet å spandere ein saftig lunch på meg. Og eg kunne nesten ikkje vente på å få snakke på norsk med noen.
Så skjedde det... det som bare skjer meg... og på en så upassende tid som bare mulig.... To dager før norgesbesøket kom (altså på onsdag) fekk eg ein melding av Network Norway som sa at mitt mobil-abonnement var blitt sperret fordi eg ikkje hadde betalt siste mobil-regning.... då dukket det to ord opp i mitt hode (som Steinar Thingbø ville sagt) "But why?", "and why now...?"
Eg ska lova dåkk (og deg Svenni) at eg gjorde det eg konne for å få kontakt. Mobilene til mine amerikanske venner virket ikkje til utenlanske samtaler. Eg gjekk gate opp og gate ned for å finna et internasjonalt ringekort, og når eg tilslutt fant det så virket jo selvsagt ikkje det. Så blei eg tipset om at det gjekk ann å bruke Skype til telefoner også. Igjen av gårde-kåre opp til huset, hentet Mac'en, ned igjen til Kafeen med WiFi... og så endelig! Eg fekk det til:-) Solen smilte:-) Det funket:-) Men det var forsent:-( Dei hadde allerede kjørt langt forbi Wilmington. But why?
Det var visst ikkje meiningen at me sko møtast i dag allikevel....
Eg fekk vert fall til å ringe billig med Skype, så eg har fått snakket på norsk med både Svenni og Jonni og mor, far og Keven. Det var veldig kjekt:-)
Synd du ikkje fekk møtt han, men kjekt at du fekk drøst med di på Erås då i alle fall!! :-)
SvarSlettJa det var i alle fall kjekt å snakka med deg via PC en og så såg du jo så bra ut, sjølv om du av til blei litt fraverande i blikket. Eg rekna med at det skuldast at du satt inne i ein kafè og blei litt forstyrra av alle folka rundt deg. Fint at det og går bra i gruppa og at de etter kvart får litt kontakt me naboane. Eg prøvde å setta meg litt inn i korleis dei må oppleva at det kjem 5 kvite ungdommar og bur der midt i strøket deira og rette og slett ynskjer å få kontakt med dei og vera med å hjelpa ungdommane der. Eg kan tanka meg at mange har blana kjensler - undring, skepsis, glede og takksemd.
SvarSlettJa, ja. Gud signe dykk i tenesta. Snakkast.
Far
Hei, hei Kjartan:) Veldi inspirerande å følga med deg! Tøft gjort av deg:) Masse lykke te vidare med Guds arbeid i Wilmington:) Klem fra Siri (fra Acta:)
SvarSlettVel, jeg kunne sagt at du ikke burde utsette planleggingen til siste liten, men jeg kan ikke, for d er noe som heter å kaste stein i glasshus...så jeg velger å ikke si d:P Hehe Jeg tviler ikke på at du gjorde alt du kunne!! Så nært så nært! Jeg har i d minste sett skilt med "Wilmington" på og vært nærmest av alle nordmenn du kjenner (tror jeg). Konge å snakke med deg og lykke til videre!!
SvarSlett