Mye har skjedd si sist...

Det har vert så travelt her at jeg ikke har hatt mulighet for å skrive på bloggen. Jeg vil bare nevne noen ting som som har skjedd og tanker jeg har hatt de siste ukene i et par innlegg.

Jeg kan begynne med 11. oktober, Markus (min nivø) sin bursdag. Jeg tok med meg Mac’en min og satte meg utenfor Urban Promise for å få internett-tilgang. Det var en søndag, så skolen var stengt. Via internett og Skype ringte jeg billig til Markus, hjem til mor og far, til Janne og til Renate og Kjetil. I mens jeg snakket med Renate og Kjetil, med webkamera på, kom det tre karer og robbet meg. Dette var midt på lyse dagen, så det var fullstendig uventet at det kunne skje. Den ene av dem holdt en pistol mot meg, så jeg ble helt paralysert. Jeg gjorde det eneste riktige; gav fra meg Mac’en, mobilen og en ny sykkel jeg hadde lånt. Akkurat da dette skjedde kom en fra Urban Promise (Skolen som også driver After School programmet som vi hjelper til med) kjørende. De tre tenåringene stakk av og jeg sprang uskadd bort til James fra UP, han ringte til politiet som kom veldig raskt. Sykkelen fant James igjen utenfor noen rekkehus rett ved skolen.

Full av adneralin og sjokkert over det som var skjedd var jeg ikke redd. Det som svev i hodet mitt var tanken på at Renate og Kjetil så og hørte hva som skjedde, men de kunne ikke vite at jeg var uskadd. Når jeg etterhvert fikk kontakt med de og hørte hvor redde de hadde vert, klarte heller ikke jeg å holde tårene inne. Senere på kvelden begynte jeg plutselig å hylke gråte uten å vite helt hvorfor jeg gråt. Jeg antar at når adneralinen senket seg kom andre følelser frem...

Jeg fikk mye forbønn og omsorg fra folk fra Urban Promise, Mission Year, kirken vår, naboene våre og dere der hjemme. Det var utrolig fint å se hvordan forskjellige folk fra forskjellig bakgrunn ble flettet sammen i stuen vår. Vi ba sammen om at Gud måtte bruke det som var ment som ondt til noe godt, og at Gud måtte hjelpe oss å tilgi.

Da Renate fortalte meg at de hadde bedd og ropt til Gud om å sende noen til meg, begynte jeg å grate i takknemlighet. Hva gjorde James utenfor UP på en søndag når skolen var stengt...? Gud hører våre bønner før vi ber dem. Takk Gud for at du hører bønner før vi ber og kan svare våre bønner over Atlanterhavet!!

Jeg er litt mer påpasselig nå, men jeg føler virkelig at jeg har en som passer på meg:-)
Takk Renate, for brevet og Salme 91.