fredag 2. oktober 2009

Middags besøk

De siste dagene har eg brukt ein del tid sammen med ein kar som heter Charls. Han er 39 år gammel, men ser og oppleves mye yngre. Han er utrolig snill og ekte, og sitter inne med mye visdom virker det som. Jeg liker å være sammen med han. Han har vokst opp i en fattig familie, selv har han slete med rus-avhengighet, han har vært i flere forhold, men har bare en sønn, som nå har flyttet til New York for å prøve å få jobb som grafisk designer. Charls er også god med kunst/grafitt/veggmaling. Han og broren gjorde butikk ut av det helt til de ikkje klarte å jobbe sammen lengre. Hans drøm er å starte opp igjen for seg selv. Men først må han komme seg ut av sin rus-avhengighet. Han har fortiden ingen plass å bo, men Sunday Breakfast Mission tar i mot 200 personer hver kveld kl 18:30. Der får de kvelds og en madrass å sove på til de må ut før 06:00.

Jeg inviterte han til middag på tirsdag. Det var ein god kveld! Vi koste oss sammen med middag og kaffe. Samtalen var avslappet og god. Vi delte livet med hverandre, og vi fikk bli enda bedre kjent med Charls. Etter Charls hadde fortalt oss om hvor hardt livet var for tiden og om jobbintervjuet han skulle i dagen etter, hadde jeg veldig lyst til å spør om å få be for han. Jeg var redd for å skremme han vekk, så det kostet å spørre, men han var meget takknemlig for det. Så vi la alle hendene rundt han og ba om at Gud måtte hjelpe han opp av gjørmen og gi han en ny start.

Jeg visste at han ikke hadde plass å overnatte den natten fordi han var for sen til å registrere seg (en får bare reservert en natt om gangen) hos Sunday Breakfast Mission. Og vi har ikke lov til å gi folk overnatting. Så det å se at natten nærmet seg og tilslutt måtte sende Charls ut - på gaten for natten, det var veldig hardt. Når jeg lå under soveposen og kjente hvor kaldt det var, sleit jeg med å få sove. En del av meg (den gode delen) hadde lyst til å legge meg ute i vår bakgård i sympati med Charls.

Jeg håper inderlig at han fikk den jobben og at livet snur og begynner å gå hans vei, eller - det beste; Guds vei.

8 kommentarer:

  1. Lenge siden sist Tarzan! Ramlet innom denne bloggen og her var det spennende å lese. Tror du kan tilføre USA noe:-) Best wishes!

    SvarSlett
  2. tusen takk for kommentaren kjartan, d va super oppmuntrane! christ in me vettu, and you!

    col 1,27. all ære t HAN!

    d e bare å je kjærligheden me allerede har fått øveflod av :) yeah, der e du ett herligt eksempel!

    KEEP LOOKING AT JESUS
    grace&peace

    SvarSlett
  3. hei kjekken

    igjen, veldig kjekt å lese og bli oppmuntret, og kanskje mest; utfordret av livet ditt. Det gleder meg virkelig å få ta del i eventyret ditt.
    vi ber for deg og teamet du er en del av.

    Hilsen sondre & bjørg

    SvarSlett
  4. Kjartan, konge! :-)

    SvarSlett
  5. utrolig kjekt å lesa her, men samtidig trist. Tenk kor mange som har det sånn som charls.. Det er gjennom sånne opplevelser du ser kor utrolig heldig me har vert med oppveksten vår! Håper det ordner seg for charls!!

    Gratulere som onkel igjen!!! Til lille Johanna!!=) Me ska hjem neste helg å se na, så det glede eg meg t (får legga någen bilder av na på bloggen, så du og får se na)!!!

    Forresten, koss går det i den nye "jobben"??

    Eg tenke mye på deg og ber for deg!!=)

    SvarSlett
  6. Hei Kjartan. Jammen fekk me oss ein skikkelig støkk i går kveld... Hadde jo nettopp snakka m deg når mor ringte og fortalte ka som va skjedd. Me ba masse for deg, og va så glade når mor ringte igjen og sa at d tross alt va godt bra m deg! Me takke Gud for det, og ber om at Han må fortsetta og beskytta deg, og de andre i teamet, kver dag. Lykke t videre, Kjartan. Håbe ikkje dette ødelegge någe for deg videre. ska forresten hilsa fra Bjørnar og sei at han har sperra tlf din, så den ikkje kan misbrugas... Goe klem fra Tonemor.

    SvarSlett
  7. eg er utrolig takknemlig for at det gjekk bra med deg!! eg fekk ein del å tenka på dei neste dagane.. men har virkelig fått oppleva Guds allmakt oppi dette! snakte med far i går - det var så godt å hørra at du ennå føler at du er på rett plass og der Gud vil ha deg! Ein sånn ein episode styrker en kanskje bare, det merker jaffal eg!(sjøl om eg ikkje tviler eit sekund på at eg har sove dårligere enn deg itte det.. men det er jo egentlig bare bra!!tihi!!) ps! du får kanskje någe i posten snart=)

    SvarSlett
  8. Kjære Kjartan!
    Eg hørte nettop ka så hadde skjedd, eg kan jo ikje gjør så mye, men ville bare du sko få veda at eg tenke på deg, å ikje minst ber for deg.
    Håbe d går bra me deg.
    Go klem fra June

    SvarSlett