fredag 27. november 2009

Buy NOTHING Day

I dag har det ver Black Friday her i usa. Det betyr SALG!!! Folk springer fra butikk til butikk og drar kredittkort med puringer mange bruker flere måneder på å nedbetale.

Noen folk fra The Simple Way har døpt om denne dagen i Philly til "Buy Nothing Day". Vi hadde en fredelig demonstrasjon mot kjøpepresset som har fått så stort fokus rundt Jesus sin bursdag. Vi var kledd som anti-heroes og stod med skilt som "The best in life is FREE!" og "You can't buy LOVE".


Sjekk ut video på Philadelphia Daily News! Jeg klarte å holde meg unna linsen denne gang... :-) men Daniel og Kirk fra mitt team ble intervjuet og Lindsay var fremst i koret. KULT:-)

tirsdag 24. november 2009

Uteligger for en dag

Vi har nettopp vert i Philladelphia på noe kalt PRoP (Pauper’s Rite of Passage). Fra torsdags kveld til fredags ettermiddag sist uke skulle vi gå i skoene til de hjemløse. Vi skulle gå igennom det en uteliger må gå igjennom hver dag. Stå i lange køer for å få mat, fylle ut skjema og stå i nye køer for å få klær og overnatting. Vi skulle få en liten anelse om hvordan det er å være hjemløs og blakk. Midt i ”smør-øyet” av Philly, mellom alle de høye bygningene og businessfolka, var det uteliggerene vi skulle lære av. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne lære så mye av noen få timer på gaten...

Den sterkeste opplevelsen jeg hadde var å sitte på gaten med en kopp og tigge. Det var ekstremt vanskelig å få seg til å gjøre det. Utrolig ydmykende! Blikkene jeg fikk, og blikkene jeg ikke fikk gav meg verdi lik null. Jeg følte meg skamfyll så jeg krøp sammen og hjemte ansiktet. Da så jeg for meg hvordan jeg så mange ganger har gått forbi en tigger delvis hjemt under mange lag med klær.

Det er ikke det å ikke bli gitt penger til som er det verste, men det å bli totalt ignorert, møtt med et iskaldt blikk og kjenne seg så lite verdt at en føler seg ikke som et menneske, men som uønsket søppel på gaten. Jeg så meg selv delvis hjemt under mange lag meg klær – sammen krøpet med hode bøyd i skam. Jeg kjente meg liten og knust, men forsatt et menneske høyt elsket av Gud. Det er så lett å se tiggeren nesten bare som en haug med skitne klær, og en kopp (penger) som gir meg dårlig samvittighet – men det er et menneske under alle de lagene med klær, et menneske som meg, med følelser som meg – et knust, nedbrutt menneske som mest av alt trenger å bli elsket.

Forskjellen mellom rik og fattig er at de fattige kan ikke gjemme sin fattigdom og behov for å bli elsket.

mandag 16. november 2009

hakuna matata

"Bekymre dere ikke over livet, hva dere skal kle dere med..." Det er konge å oppleve at Gud vet om hvert minste behov vi har. Jeg har forlengst slete ut det eneste paret med sko jeg hadde med meg fra Norge (utenom dress-skoene). Det er store hull under hver såle, så hver våt dag ønsket jeg meg nye sko...

Jeg hadde 10$ igjen av det månedlige stipendet (60$) men det hadde jeg lovet Gud å gi i kollekt. Jeg har bestemt at jeg vil lære å gi minst 10% av mine penger tilbake til Gud. Så jeg sloss litt med meg selv om jeg virkelig skulle gi de pengene i kollekt. Jeg trengte jo nye sko, og hva bedydde vel 10 dollar? Etter litt frem og tilbake ennte jeg opp med å gi de pengene i kollekt.

Noen dager senere gikk vi ned til et avrusning- og hjemløst-senter for å besøke en venn. Der hadde de en liten avdeling hvor de solgte billige klær. Jeg spurte om jeg kunne kjøpe noen billige sko... mannen i kassen så på skoene mine, og sa at jeg kunne ta et par gratis. Blant det lille utvalget de hadde (stort sett bare gamle dress-sko), var det bare et par jeg likte, og det paret passet 100% til mine føtter. Jeg smilte og takket Gud for at han så til meg i hver minste ting.

Det er sansynligvis de billigste skoene jeg har hatt, og ikke super komfortable, men jeg har aldri vert så takknemlig for noen sko før. De har mint meg om Guds godhet og omsorg for oss hver gang jeg trør oppi dem.

Når vi velger å stole på Gud (og ikke på våre penger og talenter), så vil Han sørge for oss:-)

fredag 6. november 2009

Et liv til Guds ære

Vi var nettopp to dager på retreat. Det var fantastisk! Jeg nøt stilleten i en skog kledd med høstfarger. Mens jeg stirret opp mot himmelen kom det to ørner som svevde majestetisk i luften. Det fikk meg til å smile og takke Gud for alt det fantastiske han har skapt. Ørnene gav Gud ære ganske enkelt ved å være seg selv.

Jeg har et sterkt ønske om å ære Gud med mitt liv, men har ofte strevd med å ta meg sammen. Jeg har flyktet fra min svakhet og fokusert på den jeg burde være. Men det er først i min svakhet at Jesus blir stor. Det var først når jeg innrømmet min mangel på tro at Gud kunne gi meg tro. Det var først når jeg omfavnet min nedbruthet at jeg kan møte andre med nåde og kjærlighet. Å vite at det ikke er alt jeg produserer og lykkes med som ærer Gud, men ganske enkelt ved å bare være til. Det er hærlig å tenke på! Min verdi og Guds kjærlighet til meg er super stabil, og jeg ærer Gud bare ved å leve i det.

”Vi søker Gud i det ordinære i livet, ikke i det ekstraordinære. Vi søker ikke åndelige høyder eller store opplevelser, men i vårt enkle nærvær til livet... Vi gir Gud ære ved ganske enkelt å være oss selv”.

Så hvem er jeg? Noe som ble nytt for meg gjennom retreaten var at man finner ikke sin identitet en gang og så ferdig med det. Min identitet er noe jeg former i meg selv hver dag. Å finne min virkelige-jeg, at jeg er Guds barn og hva det innebærer, er en livstil. Jeg må ofte trekke meg vekk fra mengden og alt rundt meg for å høre hvem Gud sier jeg er.

All den energien jeg før brukte på å få andre mennesker til å like meg og verdsette meg, kan jeg nå bruke på å elske andre mennesker og Gud. Ved å ganske enkelt la min virkelige-jeg komme frem ærer jeg Gud.

Halloween

På lørdag var vi invitert til Halloween-party hos noen naboer. Fruen i det huset må være det mest gjestfrie og generøse menneske eg noen gang har møtt. Jeg må fortelle dere mer om henne i et nytt innlegg en gang, for hun har virkelig lært meg noe om livet...

Det var fult hus og stormende jubel. Til tider mer unger med sverd enn eg kunne håndtere.

På dagen gikk vi rundt med godteri-poser til unger i nabolaget som vi har blitt kjent med.