Ukene er stort sett fyllt opp fra morgen til kveld. De første ukene var jeg ganske frustrert over hvor travelt alt var. Jeg følte ikke jeg fikk tid til å la ting synke inn, og jeg savnet mer tid med naboene våre. Jeg hadde sett for meg at det var i nabolaget vi skulle bruke mesteparten av tiden vår, så det var vanskelig å omstille meg fra hva jeg forventet.
Nå har vi bodd i det orange huset ved siden av Ginos pizza i 3 og en halv måned, og jeg har etter hvert lært å la det stramme
programmet bli
hverdagen min/livet mitt. Jeg er overasket over alle bånd jeg/vi har knyttet til forskjellige folk på tross av en travel hverdag.
Jeg er nå takknemlig for å få jobbe med Urban Promise, se og hørre alle vitnesbyrdene til ungene og ungdommene som har vert en del av programmet over lengre tid.
Trykk her for å se en video fra Urban Promise.
Vi har fått god kontakt med flere av våre naboer, og det nabolaget som har et dårlig rykte på seg har etterhvert blitt vårt nabolag, vårt hjem og der vi føler oss trygge. Det er alltid trygt og oppmuntrende å se Bugzi, Berry og Carry som alltid henger rundt huset vårt. Ungdommene og ungene fra nabolaget har begynt å føle seg varme rundt oss og henger og leker rundt huset vårt i håp om at vi har tid til å henge med dem. Det er veldig kjekt å se.
Forige lørdag hadde vi Christmas-party i huset vårt for våre naboer og ungdommer fra Urban Promise, og vi var hele 30 stk. sammen. Det var en kjempe suksess, og det sier litt om båndene vi allerede har knyttet. Søndagen etter festen ble to av ungdommene med oss i kirken:-)
