Et liv til Guds ære

Vi var nettopp to dager på retreat. Det var fantastisk! Jeg nøt stilleten i en skog kledd med høstfarger. Mens jeg stirret opp mot himmelen kom det to ørner som svevde majestetisk i luften. Det fikk meg til å smile og takke Gud for alt det fantastiske han har skapt. Ørnene gav Gud ære ganske enkelt ved å være seg selv.

Jeg har et sterkt ønske om å ære Gud med mitt liv, men har ofte strevd med å ta meg sammen. Jeg har flyktet fra min svakhet og fokusert på den jeg burde være. Men det er først i min svakhet at Jesus blir stor. Det var først når jeg innrømmet min mangel på tro at Gud kunne gi meg tro. Det var først når jeg omfavnet min nedbruthet at jeg kan møte andre med nåde og kjærlighet. Å vite at det ikke er alt jeg produserer og lykkes med som ærer Gud, men ganske enkelt ved å bare være til. Det er hærlig å tenke på! Min verdi og Guds kjærlighet til meg er super stabil, og jeg ærer Gud bare ved å leve i det.

”Vi søker Gud i det ordinære i livet, ikke i det ekstraordinære. Vi søker ikke åndelige høyder eller store opplevelser, men i vårt enkle nærvær til livet... Vi gir Gud ære ved ganske enkelt å være oss selv”.

Så hvem er jeg? Noe som ble nytt for meg gjennom retreaten var at man finner ikke sin identitet en gang og så ferdig med det. Min identitet er noe jeg former i meg selv hver dag. Å finne min virkelige-jeg, at jeg er Guds barn og hva det innebærer, er en livstil. Jeg må ofte trekke meg vekk fra mengden og alt rundt meg for å høre hvem Gud sier jeg er.

All den energien jeg før brukte på å få andre mennesker til å like meg og verdsette meg, kan jeg nå bruke på å elske andre mennesker og Gud. Ved å ganske enkelt la min virkelige-jeg komme frem ærer jeg Gud.