I was a stranger and you took me in

På lørdag besøkte jeg vår nabo Josè. Han er ca. 50 år. Konen hans døde for et år siden og han er alene tilbake. Han sliter med smerter av dårlige knær, føtter og skulder etter et arbeidsuhell som har gjort han ufør. Dette er også en grunn for at han sliter økonomisk (det er ikke akkurat Norske helse-tilbud her). Han er mye alene og virker motløs.


Jeg inviterte han på middag hos oss, men han sa nei. Jeg lurte på hvorfor og spurte litt rundt, og det viste seg at han hadde hørt at en annen nabo fortelle oss at han dopet seg mye før. Dette var tydeligvis noe han skammet seg over i møte med oss. Men jeg sa at fortid er fortid, og at vi bryr oss ikke om hva han har gjort. Jeg fortalte at folk synes vi er løgne som har allslags folk over hos oss, vi bryr oss ikke om du er prostituert, prest eller alkoholiker. Vi ønsker å bry oss om og elske alle slik som Jesus elsker oss alle ubetinget. Da jeg hadde sagt det ser Josè opp på meg og sier; "Dere er virkelig en Guds gave!"

Jeg tenkte på hvordan Jesus tiltrakk seg folk med et dårlig rykte og hvordan kirken og bedehuset ofte har skremt dem vekk.

Josè var vanskelig å komme inn på i starten, men han har virkelig åpnet seg for oss nå og er snar med å hjelpe oss viss det er noe vi trenger. Han har gitt oss ein trådløs hustelefon som vi trengte. Han lånte vekk en varmeovn når vi slet med oljeovnen vår. Han har kjørt oss til butikken når vi ikke hadde bil. Han har gitt oss allslags pyntegjenstander og han har lovt meg racer-sykkelen sin når våren kommer:-) Når vi besøkte han på sykehuset, hvor han var i to uker pga. noe greier, strålte han opp og sa; "Oh, my friends!" og gav oss ein klem.

Jesus; “…I was hungry and you gave me to eat; I was thirsty and you gave me to drink; I was a stranger and you took me in.” 
Matt. 25:35