Øyeblikk som skaper våre liv

Det er fort gjort å la livet fly forbi. Gå gjennom en dag for å komme seg til neste. Det har gått mer opp for meg i det siste at hver dag har noe unikt å by på. Det er små enkle ting hver dag som er så verdifulle.

På mandag gikk jeg til Josè, vår gode nabo (på bilde til høyre), for å vaske klær i stede for å bruke $4 på vaskeriet og se inn i veggen 1 time (som vi vanligvis gjør). I gjengjeld brukte jeg de $4 på kina-mat som vi hadde til lunch mens vi så en dårlig VHS-video og snakket om hans drøm om å flytte hjem til Porto Rico, og at jeg kunne komme å bo der på gården hvor han vokste opp. Josè sier ofte ”You guy’s take care of me. I take care of you.

It’s like life should be!”

Etter klesvask og lunch hos Josè gikk jeg ned til Urban Promise for å hjelpe til med Skole Fritids Ordningen (After School Program). Jeg har virkelig blitt glad i ungene her. Det er veldig synd på noen av dem som har blitt sviktet av foreldre, skule og samfunn. Vi har fjerde-klassinger som nesten ikke kan lese – ikke på grunn av lærevansker, men på grunn av at det er ingen rundt dem som bryr seg. Mange unger har allerede sett og opplevd mer elendighet enn jeg kanskje noen gang vil gjør. Når ungene reagerer med ekstremt sinne og frustrasjon over småting er det ofte noe annet som ligger bak.

På onsdag startet jeg en liten vann-krig med noen av ungene på Urban Promise. Det endte opp i en gigantisk vann-krig, som til og med lærere tok del i. Vi brukte ikke vannpistoler, men bøtter og boss-spann... Det var mye vann og mye glede. Når eg så rundt meg så jeg kun unger som smilte og lo, og så veldig lykkelige ut. Det gjorde godt langt inn i min sjel. Om det bare var for et øyeblikk at de kjente på dyp glede.

Når vi kom hjem fra Urban Promise spiste vi middag sammen og delte historier fra dagen som vi på hver vår måte hadde omfavnet og tatt i mot gode øyeblikk fra.

For noen hørest ikke dette ut som noen spesiell dag, men når jeg tenker igjennom alle små ting som skjer hver dag, ser jeg at hvert møte og hver tanke er en gave. Hver historie er en historie som til sammen er livet mitt.

”Alle disse dagene som kom og gikk. Ikke visste jeg at de var livet.”

Jeg kjenner på dyp takknemlighet over de 9 månedene vi har levd her sammen. Vi har vert avhengige av hverandre og av våre naboer. Og vi har lært så mye av våre naboer, og av hverandre; åpenhet og ærlighet med våre svakheter – det er vår styrke; ha en enkel livsstil, strippet fra distraherende ting vi ofte flykter til; å dele med hverandre, gjøre ting sammen på den mest økonomiske og miljøvenlige måten, lage mat sammen, ta oppvasken sammen; å gi råd og få råd av hverandre før vi tar noen individuelle besluttninger; å lese bøker sammen om hva det betyr å være en Jesu etterfølger og om utfordringer som rasisme og fattigdom, og samtale om dette
– disse ting pluss mange flere, sammen begynner de å forandre våre liv og får oss til å stille dype spørsmål, og utfordrer oss til å søke å leve et liv sammen med Gud med alt det vi er.

”Life is a process of becoming, a combination of states we have to go through. Where people fail is that they wish to elect a state and remain in it. This is a kind of death.” – Anais Nin

Min bønn for meg selv og deg som leser er at vi ikke går glipp av øyeblikkene og historiene som skaper våre liv hver dag. Må vi søke å se Gud i hver eneste person vi treffer på, og må dine øyeblikk og historier i dagene som kommer dra deg til Gud som elsker deg.